|
Universitetsbiblioteket ble opprettet ved kongelig resolusjon av 2. september 1811, samtidig med Universitetet i Oslo. Bibliotekets første leder var Georg Sverdrup, som også var president for riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I 1815 ble Universitetsbiblioteket tillagt nasjonalbibliotekoppgaver uten at biblioteket formelt eller organisatorisk fikk status som nasjonalbibliotek. Det innebar at man mottok alle norske trykk som pliktavlevering. Fra 1989 omfattet det også alle typer dokumenter med allmenn tilgjengelig informasjon både i form av trykksaker, lydfestinger, film, video og edb. Nasjonalbibliotekoppgavene ble ivaretatt av universitetsbiblioteket fram til 31. desember 1998. I 1851 fikk Universitetsbiblioteket sin første egne bygning som fikk navnet Domus Bibliotheca. Bygningen rommer i dag Juridisk bibliotek. I 1913 ble det bygd nytt universitetsbibliotek på Solli plass, da det begynte å bli trangt om plassen i Domus Bibliotheca. Etter krigen skjedde en sterk utbygging av instituttene ved universitetets fakulteter. Universitetet flyttet mesteparten av sin virksomhet til Blindern. En mengde spesialbiblioteker uten innbyrdes samarbeid og uten tilknytning til biblioteket ble etablert. For at de boklige ressursene og tjenestene kunne utnyttes best mulig, ble fakultetstjenesten opprettet i 1956. Etter hvert ble det opprettet fakultetsbibliotek ved alle de sju fakultetene ved universitetet. Fagsamlingene ble gradvis flyttet ut av hovedbygningene på Solli plass og samordnet med insituttenes samlinger på Blindern. I løpet av 1960-tallet ble bygningen på Solli plass for liten, og planene om et nybygg på Blindenr begynte å ta form. I 1988 vedtok Stortinget å opprette nasjonalbibliotek og skille de nasjonale bibliotekfunksjonene ut fra universitetsbiblioteket. Det skulle opprettes en nasjonalbibliotekavdeling i Mo i Rana og en i Oslo. Det ble samtidig bestemt at universitetsbibliotekets bygning på Solli plass skulle huse nasjonalbibliotekets ledelse og avdeling i Oslo. Dette førte til at planene om et nytt universitetsbibliotek på Blindern skjøt fart. Stortinget vedtok i 1992 å bygge nytt universitetsbiblioteket på Blindern som skulle huse bibliotekets ledelse og et bibliotek for fire fakulteter. Det ble også vedtatt å bygge nytt rikshospital på Gaustad, der Bibliotek for medisin og helsefag skulle få nye lokaler.. I 1994 utlyste Statsbygg en norsk arkitektkonkurranse for nytt universitetsbibliotek på Blindern hvor juryen enstemmig valgte Telje-Torp-Asen Arkitektkontor AS ved Are Telje som vinner av konkurransen. I 1999 sto for tredje gang på 150 år en ny bygning klar for å huse universitetsbibioteket. Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap flyttet inn i mars 1999 sammen med Administrasjonen. Bygningen fikk navnet Georg Sverdrups hus etter bibliotekets første leder. Universitetsbiblioteket har ikke lenger nasjonalbibliotekoppgaver, men er et rent universitetsbibliotek. Nasjonalbiblioteket flyttet inn i universitetsbibliotekets tidigere bygning på Solli plass i januar 1999. Bibliotek for medisin og helsefag flyttet inn i nye lokaler i Rikshospitalet på Gaustad i 1999/2000. Da Universitetsbiblioteket flyttet fra Drammensveien i 1999, ble alt av arkivmateriell fra den daværende organisasjonen som både besto av et nasjonal- og et universitetsbibliotek tatt med til Blindern. I januar 2020 åpnet Juridisk biblioteks nye lokaler i Domus Juridica (DJ). I september 2020 ble den organisatoriske sammenslåingen av Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket en realitet. Det nye sammenslåtte biblioteket fikk navnet; Bibliotek for medisin og realfag. |